Hvordan øke forståelsen mellom Russland og Vesten?
Foredrag ved den anerkjente forskeren Alexander Tsipko, fra Russian Academy of Sciences i Moskva.
Lørdag, november 21, 2015

Hvordan øke forståelsen mellom Russland og Vesten?

Hva skal til for å gjenopprette forholdet mellom Russland og Vesten slik at vi ikke får en ny kald krig? Dette var et av spørsmålene den anerkjente forskeren Alexander Tsipko, fra Russian Academy of Sciences i Moskva, holdt foredrag om på det åpne møtet i IofCs hus i Oslo 14. november.

Tsipko, som også er en kjent samfunnsdebattant hjemme i Russland, uttrykte bekymring for den antivestlige holdningen i det russiske folket. En holdning han imidlertid mente ikke var særlig fremtredende blant de unge, utdannede i byene. – De reiser gjerne til USA og land i Vest-Europa. Men det er viktig at også unge russere i provinsene kommer i kontakt med Vesten så de selv kan oppleve vestlige verdier og hva man har oppnådd her, sa Tsipko. Han oppfordret bl.a. til økt utveksling og samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner på tvers av landegrensene.

Forskeren, som er født i Ukraina, og har bodd på begge sider av den russiske grensen, understreket også at et godt forhold har å gjøre med holdninger på begge sider. – Det er viktig at dere i Vesten også forstår og verdsetter de gode sidene ved vårt land, påpekte han. Så minnet han om at de kulturelle verdiene vi har i Vesten historisk sett var et felleseie som Russland og Vesten delte, men som i Russland, i stor grad gikk tapt under Sovjetunionen.

Mangler et oppgjør med fortiden

Tsipko pekte på at det uoppgjorte forholdet russerne har til sin historie, også forklarer noe av kløften mellom øst og vest. - Intelligentsiaen i Russland har aldri tatt et virkelig oppgjør med stalinismen. I andre tidligere østblokkland skjedde det en av-kommunistifisering. Merkedager som har å gjøre med dette, feires, fortalte Tsipko. Han forklarte at prosessen i Russland går meget langsomt på dette punktet. - Intelligentsiaen var pro-sovjetisk, pro Stalin. Selv om det nå i noen grad er endret, så går likevel ikke kritikken dypt nok, mener han. Han fortalte at selv den russisk-ortodokse kirkens øverste leder, har uttalt seg i pro-Stalinsk retning. - Dette er en farlig og antikristen holdning. Lenin og Hitler tenkte på samme måten. Vi overser hva kommunismen kostet det russiske folket, sa forskeren. Det er først for et par uker siden at museet for Stalins ofre ble åpnet.

De forferdelige økonomiske reformene

Den russiske forskeren legger også noe av skylden for den pro-Stalinistiske holdningen på det han kaller «de forferdelige økonomiske reformene» fra 1990-tallets Yeltsinperiode. Da kom nesten all statseid virksomhet i hendene på et fåtall private (20-30 personer, i følge Tsipko), som ble milliardærer over natten. Noen mente dette ble gjort for å hindre at kommunistene fikk makten igjen. – Det store flertallet lever i fattigdom. Overdragelsen var grotesk og har skapt protester. Folk føler seg ranet. Mange lengter tilbake til Stalins orden der fordelingen av godene opplevdes som mer rettferdig, fortalte han.

Likhet og rettferdighet er viktigere enn frihet

For virkelig å forstå forskjellen mellom russland og Vesten, må man forstå dette, understreket Tsipko: -Personlig frihet er ikke det viktigste for en russer. Likhet og rettferdighet, som Lenin lovet, er viktigere og har alltid vært det i vår historie. Gorbatsjev ga oss frihet, men han er hatet idag, fortalte han. Den nye grunnloven som kom etter Gobatsjevs presidentperiode og Sovjetunionens sammenbrudd, mangler maktfordelingsprinsipper. Det er mange partier i det russiske parliamentet, Dumaen, men institusjonen har i realiteten ingen makt over presidenten. - Resultatet av den liberale intelligentsiaen som sto bak dette, var i realiteten en ny-tsarisme, mente forskeren.

Inviter ungdom fra de russiske provinsene

Forskeren og samfunnsdebattanten måtte fremskynde sin avreise fra Norge for å delta i et debattprogram på russisk stats-TV. Han sa han øynet et lite håp om at et «virkelig demokrati» kunne komme til Russland. – Rundt 30 prosent av det russiske folket er ikke anti-vestlig. 240.000 mennesker emigrerte i fjor. Mange av den mest begavede ungdommen reiser. Dette bekymrer regjeringen. Den ønsker ikke et hermetisk lukket land, fortalte Tsipko. Han trakk også frem at Putin lar markedsorienterte folk få holde på i fred, og at statsminister Medvedev og Obama forstår hverandre. Tanken om å bygge et nytt Russland på ukrainsk område er lagt bort; - De russiske opprørerne i øst-Ukraina, som tidligere ble vist daglig på russisk TV, nevnes nå ikke mer, fortalte han.

Men mye avhenger av hvordan Vesten vil agere, mener Tsipko:  – Ungdommen i Russland må få anledning til å bli kjent med Vestens verdier; frihet, menneskeverd og menneskerettigheter. Også vår konservative intelligentsia trenger å se dette og lære av Vestens fremgang. La dem få komme og se hva som er oppnådd her, sa han.

Han mener det er svært viktig at vestlige land viser vilje til åpenhet og samarbeid. Han henviste til USA, som utsteder visa som gjelder i 3-4 år, mens andre vestlige land gir opphold med mye kortere varighet. Og ikke minst, minnet han på viktigheten av å nå ut til folk i de russiske provinsene, der den anti-vestlige holdningen står sterkere, og ikke bare forholde oss til det mer vestligorienterte sentrum.