Torsdag, november 24, 2011

Bussturen tok 4 ½ time. Sjåføren var instruert om å sette Sven av i et veikryss på landsbygda i Ukraina. Kornåkrene strekker seg til horison-ten. Daler med skog skjærer ned i åkrene. Kommunismen rådet frem til 2004 og nå sliter de med korrupsjon, fattigdom og mismot.  

Nyttår 2009 sto de timevis ute og grillet lam på Lia Gård. Valec hadde visjon om å bygge et IofC senter i Ukraina. Vertskapet på Lia, Ingeborg og Sigmund, ble en stor inspirasjon. Valec og flere unge fra Ukraina gikk i gang. Året etter grillet de nyttårslam i hagen i Sophus Lies gate 5. Prosjektet var i gang og de avtalte at Sven skulle ta turen ned til Baranivka i Ukraina.  

”Økonomisk sett var det idiotisk å dra ned for å jobbe”, sier Sven. Vi møter ham hjemme i stuen, hvor han har satt seg i peisen for å ta en røyk. ”Pengene til flybilletten kunne lønnet en håndverker i måneder, men dette var et eventyr for meg, en ferie og en mulighet for å gi et vennskap.”

Huset i Baranivka ligger halvveis nede i en av disse grønne dalene. ”De lever i en kamp. Før fungerte ting bedre. Overgangen til noe nytt er vanskelig. Mye mangler. De bruker bl.a. mye tid på å reise fra sagbruk til sagbruk etter planker. Materialene er ikke tørre nok, og plankene vil derfor bøye seg og krype.”  

Sven er bilmekanikker og forteller entusiastisk om gulvleggeren og hans fascinerende sam-ling av 40-50 år gamle russiske maskiner. Solide gamle maskiner. Med dem gjør han alle slags metall- og trereparasjoner. De ble kjent med ham fordi han hadde en haug trevirke liggende utenfor, som virket tørt og fint.

Med ett blir Sven alvorlig. ”Det de egentlig bygger i Ukraina er et team, noe som holder sosialt og menneskelig i et land som er knust”. Døgnet har rytme. Teamet samles rundt bålet kl 7, har en stille stund og deler sine tanker i etterkant. Det er frokost kl. 8 og deretter erdet arbeid, kun avbrutt av lunsj og middag.

Måltidene er samlingspunkter og maten er, i følge Sven, ”fantastisk”. Flere varme retter, og alltid gode rester fra forrige måltid. Ingenting går til spille. Guttene bygger hus og kvinnene lager mat og holder orden. Nå sanket de bær og frukt til saft og syltetøy. Lena, som også besøkte Norge sammen med Valec, leder morgensamlingene. Sven ser at samarbeidet også kan knirke. Guttene kommer seg ikke opp om morgenen, kvinnene får liten opp-merksomhet for det de gjør, og Valec sjefer. De som kjenner Sven vet at han kan si ifra. ”Jeg måtte kjefte på Valec og minne ham på at de ikke bygger hus, men fellesskap.”  

”De er også unge og uerfarne. De klaget f.eks. over dyr strøm og en vannkoker som fungerte dårlig, mens de alltid hadde et bål de kunne koke på. Hadde de vært eldre og erfarne så hadde de vel heller ikke startet prosjektet.” reflekterer Sven. Nå kokes vann på bål, guttene kommer seg oftere opp om morgenen og hus og fellesskap bygges. Sven anbefaler en tur til Baranivka.  

Les om prosjektet på: www.baranivka.org/en/

Se Sven sin video fra Baranivka på: www.youtube.com/watch?v=1kD93QKGZOI