Onsdag, november 23, 2011

”Hvis en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen!” Det var en spontan visjon uttrykt av en AUF-jente etter redslene på Utøya. Hvis den skal bli virkelighet, har vi alle noen runder å gå med oss selv.

Hatet er bare én av kjærlighetens fiender. Grådigheten er en annen. Den økonomiske krisen som ryster Europa, tyder på at de fleste av oss har tatt mer ut av samfunnet enn vi har gitt inn i det. Grådigheten skyver alltid noen ut i kulden. Det er en del av kjærligheten å la være å snylte  - enten det dreier seg om svart arbeid, skattesnyteri eller trygdemisbruk. Det kan også bety å avstå. ”Sparte 50.000 kr. på handle-faste” var nylig overskriften i en norsk avis.  

Viktigere enn hva vi avstår fra, er hva kjærligheten setter oss i gang med. Terrorangrepet i sommer var rettet mot det multikulturelle samfunnet. Men i globaliseringens tid er fremveksten av fler-etniske samfunn uunngåelig. Istedenfor å stritte imot, kan vi gi denne prosessen et hjerte.

En engelsk, tidligere terrorist, sier at det var møtet med mennesker fra den gruppen han hatet, som forandret ham. Kjærlighet kan innebære å krysse kløftene i samfunnet og bli kjent med dem vi mistror eller frykter.

Vi kan heller ikke ta kjærligheten for gitt i for-holdet til dem som står oss nær. Harde ord og selvopptatte holdninger kan gi sår som ikke vil gro. En ærlig bønn om unnskyldning kan helbrede fortiden og forandre fremtiden.  

For å vise kjærlighet trenger vi alle et påfyll av kjærlighet. Den som har en religiøs tro kan oppleve det i forholdet til Gud. Storheten og skjønnheten i naturen vitner om en Skaper som er glad i oss.  

Oxfordgruppen, Moralsk Opprustning, Initiatives of Change har alltid stått for absolutt ærlighet, renhet, uselviskhet og kjærlighet. Slike normer gjør ingen til helgen, men de er en hjelp til å tydeliggjøre hva kjærligheten innebærer.     

JJW