Indiske kvinners opprør mot voldtekter og diskriminering har gitt overskrifter verden rundt. Det er en kamp mot urgamle holdninger, og for samfunnsstrukturer som beskytter de svake og hjelpeløse.

”Jeg avga min stemme ved valgene 4. mars etter å ha stått i kø i tre timer,” skriver Carole Khakula, som driver et keramikkverksted i hovedstaden Nairobi i Kenya. Hun hadde på forhånd bestemt seg til å akseptere valgresultatet og arbeide for å unngå en gjentakelse av volden som kostet 1600 kenyanere livet etter valgene i 2007.

Samarbeidet med en ung og energisk IofC-gruppe i Ukraina er en prioritert oppgave for IofC i Norge. I løpet av de siste tre årene har de unge ukrainerne kjempet gjennom at Foundations for Freedom, som er et internasjonalt IofC-initiativ, er blitt rettslig anerkjent som en ukrainsk NGO. De har kommet et stykke på vei med utbyggingen av et kurs- og møtested for initiativet i landsbyen Baranivka i det østlige Ukraina. De ba om hjelp og støtte utenfra og har fått det. Fra norske IofC-venner har de tidligere mottatt 60.000 kroner, og hjelp til byggingen har kommet fra mange land, nære og fjerne.

Sør-Sudans visepresident dr. Riek Machar, kirkelige råd, akademikere og ulike organisasjoner har i flere måneder jobbet hardt for en freds- og forsoningsprosess i det krigsherjede landet. IofC har tatt på seg oppgaven å trene opp 200 unge som forsoningsagenter fra de ulike provinsene i landet.

Bioteknologi er blitt et hett tema i Norge og meningene spriker sterkt. Ekstra vanskelig er det fordi ufrivillig barnløshet er så følsomt og muligheten for å få barn gjennom surrogati derfor så lokkende. Finns det en vei ut av dette som ivaretar alles behov - både de barnløses lengsel etter et barn å gi kjærlighet til og barnets behov for, og rett til, å vite hvem det stammer fra?

Til IofCs generalforsamling i august i Caux kom 102 representanter fra 43 land. Her ble man enige om tre satsningsområder som de forskjellige nettverk og prosjekter knyttet til IofC omkring i verden, skal samles om å gjennomføre.

Tildelingen av Nobels fredspris til den europeiske union har satt søkelyset på årene like etter 2. verdenskrig. Europa holdt på å reise seg etter seks års krig med ufattelige lidelser og ødeleggelser, men i det bitre forholdet mellom tidligere fiendeland lå kimen til nye konflikter. Tyskland og Frankrike hadde på mindre enn 80 år utkjempet tre store blodige kriger. Winston Churchill var den første europeiske statsmann, som i en tale på Zürich universitet 19. september 1946, foreslo dannelsen av et ”Europas forente stater” som garanti mot krig. De første spede initiativ for et sterkere europeisk samarbeid begynte så å melde seg.

Fredsprisen forts.: Også unge norske var med i forsoningsarbeidet i Europa de første årene. En av dem er Jens Jonathan Wilhelmsen. I 1948 brøt han opp fra studier i Oslo og reiste til Tyskland der han ble i fem år, det meste av tiden i Ruhr, den tyske industriens kjerneområde.

Som ledd i arbeidet med å bygge tillit mellom grupper i samfunnet, inviterte IofC Norge denne høsten den anerkjente britiske imamen dr. Abduljalil Sajid og konen Jamila Sajid, til Norge. Åpent møte i IofCs norske hus, møte med både sunni- og shia-muslimske ledere i Oslo og et besøk i Daru Salam moskéen sto på programmet.

Til IofCs generalforsamling i august i Caux kom 102 representanter fra 43 land. Her ble man enige om tre satsningsområder som de forskjellige nettverk og prosjekter knyttet til IofC omkring i verden, skal samles om å gjennomføre.