Torsdag, February 1, 2018

Trossnäs er en av Värmlands største gårder og har vært i familiens eie i fire generasjoner. Ove Jensen var en pioner i svensk jordbruk og han var ofte tidlig ute med å prøve nye driftsformer. En av disse var å la den store bestanden av melkekyr gå ute hele året. Som ung ble han kjent med Moralsk Opprustning og 1960 gjorde Ove og hustruen Ingalill et besøk i Caux, det europeiske senteret for bevegelsen som nå heter Initiatives of Change. «Hvordan kan vi bønder skaffe nok mat til å forsørge verdens raskt økende befolkning?» ble en visjon og et mål for hans livslange engasjement. Han gjorde lange reiser og møtte bønder i India, Afrika og Nord- Amerika.
Gjestfriheten på Trossnäs er stor og gården får mange besøk av folk fra fjern og nær som vil se moderne svensk landbruk. I mange år fikk utenlandske stipendiater på Norges Landbrukshøgskole (nå Norges Universitet for miljø og biovitenskap) anledning til et studiebesøk på Trossnäs. Ved siden av å vise dem rundt fortalte Ove Jensen om sine personlige erfaringer og sin visjon for jordbrukere i alle land.
Professor emeritus Herman Qvam på Ås har skrevet minneordene nedenfor:
 
Ove Jensen engasjerte seg i hvordan vi kan være med på å brødfø den tredje verden. På reiser i Afrika lærte han de afrikanske bøndenes vanskelige forhold å kjenne og fortalte dem om sine egne erfaringer med matproduksjon i Sverige. Det fortsatte han med ved å invitere afrikanske og asiatiske stipendiater fra Norges Lanbrukshøgskole (NLH) til et dagsbesøk på sin gård i Värmland.  Grupper på 10 til 20 studenter, som deltok i et års master-program innen blant annet klima, jordbruk og konflikt, var i 80- og 90-årene med på tur til Trossnäs.
Uten helt å vite hva de ville oppleve, deltok mange av studentene bare for å få en tur til Sverige i løpet av sitt opphold i Norge. Men etter at de hadde fått innblikk i Ove Jensens økologiske gårdsdrift med moderne melk- og kjøttproduksjon, ble de svært interessert i Jensens syn på matproduksjon i verden og hans engasjement i Initiatives of Change. Denne interessen ble tilkjennegjort i samtalene under og etter den gode elgkjøttmiddagen, som Ingalill Jensen alltid serverte oss.
 Afrikanske studenter på dette nivået er godt skolert i å diskutere og stille kritiske spørsmål. Inntrykket av disse samtalene var at disse studentene hadde opplevd noe nytt og tankevekkende som de kunne ta med seg hjem til Afrika.  Det var alltid en student som tok ordet og takket for gjestfriheten og alt det viktige de hadde lært ved dette besøket.